Voksen "kar"

Hermes ser litt ut som en valp, men hans alder sier at han kan være i stand til litt av hvert.....

Den 16. mai hadde han besøk av to åringen Nayla. Søt liten mørk dame. Selv om tester viste at hun var klar for parring så var ikke Hermes det.

Det vi tror er at Hermes tenkte som så at gjør jeg dette nå får jeg ikke mere besøk av skjønnheten.
Derfor ble det bare litt snusing den første uka. Det kan jo være moro det også

 

 

Litt kjedelig også, og da måtte han vise seg frem for å holde liv i publikum

 

Men så ble det bestemt at det skulle en dyrlege inn og hjelpe til. Dette syntes Hermes var dumt og etter to slike behandlinger fikk han nok.

Ved et siste besøk av damen som da hadde gått i 17 dager og skulle være nesten på retur, kastet han seg rundt og gjorde jobben skikkelig. Eller var det far til "sønn" praten kvelden før som virket?

I alle fall nå er det bare å vente og se om det blir noen små labbiser av dette møtet. Da skal det bli litt av en Olsokfeiring.

 

 

Apellkurs

Nytt kurs med Hermes. Denne gang apellkurs hos Stjørdal Jeger og fiskeforening.
 

Ved første oppstilling stilte jeg meg sist av alle hundene. Grunn: Hermes blir "spinnvill" sammen med andre hunder.
 

 
 
 
 
Å gå på fot går greit. Han holder kontakt- i alle fall så lenge jeg har godteri å by på.
 

 
 

 
 
  
Men så skulle vi passere andre hunder. Hermes overrasket med å gå fint. Den eneste han hadde lyst på var en schæfer........ og det var gjensidig.
 
 

 
 
 
  
Noen runder slik og Hermes hadde skjønt det, Tror jeg
 
 

 
 
 
 
 
 

 
 
 
Selv om instruktøren ikke var så glad for foring under veis, føler jeg at det måtte til for å få fokuset vekk fra de andre hundene.
 
 

 

Nå er det trening på hjemmebane før neste kurskveld.  

 

 

 

Første utstilling

 Har dere savnet meg?

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Nå er det jammen lenge siden det er kommet noe om Hermes.
Han blir bare mere og mere sjarmerende. Mer og mer vilter og tar mer og mer kontrollen over familien.

Men er det ikke slik det er å ha hund. Det ene øyeblikket er han verdens beste for å være den verste pøbelen i det neste.

Cæsar og han er blitt gode venner og de leker veldig mye sammen. Mange ganger er det Cæsar som ypper til lekeslossing og han setter Hermes på plass.

Hermes liker å "Sitte Bamse"



Han har nå vært på sin første utstilling, helga 25 og 26.april

Lørdag hadde Nord- Trøndelag sin Utstilling på Stiklestad,Verdal. Vi var helt "grønn" når det gjaldt utstilling og sløyfer. Husker ikke så mye fra Cæsar sine utstillinger.

Hermes har et problem med å holde kjeft i nærvær av andre hunder. Han underholdt derfor hele utstillingsområdet med ul og bjeff.

I ringen var han litt bedre. Heldig vis var det ikke så mange hunder der og dermed gikk det ganske bra. Han fikk rød og rosa sløyfe først og vant unghundklassen. Dermed var vi videre til å gå mot de andre hundene. Der ble det 3. plass med gul og rød sløyfe og lyseblå sløyfe som betyr R-CERT.
Dermed dro vi hjem uten å skjønne at vi også skulle gå mot beste unghund tispe.
Ja, ja slikt kan skje.

Kritikken fra dommeren var veldig bra. Fikk skryt av dommeren om at dette var en meget lovende hund. Men han måtte få mere kustus og trening i ringen. (Den gikk til meg) :)

Søndag var det Fosen som hadde utstilling på samme sted. Denne dagen var Hermes mye roligere. Ny dommer og vi var spent på hvordan han tok vår hund.
Han startet med å spørre om vi i Norge hadde noe som hette ringtrening. Han så at Hermes ikke var blitt trenet til dette, men også i første øvelse ble det førsteplass, rød sløyfe, og rosa (CK) sløyfe.

I konkurransen mot de andre hannene ble det på nytt tredje  plass og R-CERT.

Mange fine tilbakemeldinger også fra denne dommeren. Selv om han er slank og urolig så ser dommeren potensialet i han.



Dermed får vi se om hvordan det blir neste gang vi skal på utstilling.

Vi må i alle fall trene.......

1 år

Da er jammen Hermes blitt 1 år og den ble feiret i to dager. Skal det være så skal det være.

På dagen ble det kake på Hermes og Cæsar. Med fotografering som seg hør og bør.

Gjett om fotografering er kjeeeedelig......

 

 

 

 

Cæsar var litt skeptisk til at det var ett fat med mat og de var to hunder der.

 

 

Her er det klart for selskap nummer to. For å samle de tre hundene for fotografering og filming måtte jeg ha to medhjelpere. Kristin og Amund hadde en stor jobb med å holde de sammen for der hvor fotografen sto var det tre fat med godsaker.

 

 

 Maten er spist opp og nå venter de på neste servering. Like mye styr, slåssing og bråk som når det er barneselskap.

Elgjakt

Hermes fikk sitt første møte med en død elg. Litt skummelt men nysgjerrigheten tok overhånd.

Slik var det nok han tenkte:

Fyttikatta hva ligger her?

Hei du!ikke ligg her

 

 

 

Bruker ikke denne å stå på fire ben?

Cæsar, kom hit. Se hva som ligger her.

                        Er'n dau?

Lurer på om han er dau på den andre siden også.

Jammen var han det.

Kanskje det hjelper med litt munn til munn.
 
 
 

 

 

 

5 om dagen

Frukt og grønnsaker er sunt.

Helt fra første dag har Hermes vært glad i alt av frukt og grønnsaker. Det gjør det enkelt å gi han go'saker.

I hagen har vi flere epletrær. Nedfallsfrukt i massevis og nå er Hermes i himmelen. Her er det bare å forsyne seg - hele dagen...... Eplene tar han med seg inn og spiser de i ro og fred.



Her er eple nummer fem for denne dagen......

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det var nummer fem

 

Kom igjen.

 Åpne døra så kan jeg hente nummer seks.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Slektstreff

Sommeren er høytid for slekts-treff. Derfor måtte selvfølgelig Hermes til Asker for å treffe to og firbente der.

Det ble en koselig ettermiddag hos Odd Harald og Anne Liland.

Hermes fikk treffe sin mor Rosannan Felicia Of Licitha (Lisa)  og hennes far Leicitas Terje Vigen.

Hermes bruker å hilse på folk ved å bite over armen og jammen gjorde ikke Terje Vigen også det.
Der var det nok arv etter bestefaren. Det var litt rart å se at de gjorde dette. Iflg oppdretter så hadde de ikke andre etterkommere som bet over armen.

Søsteren til Hermes, Juno bor fremdeles hjemme og da de to møttes ble det litt fart og spenning. Men søskenkjærligheten var til stede - etter å ha sloss litt først.

 

 

Selvfølgelig ble det tatt familiebilde....

F.v Hermes, Bestefar Terje Vigen, mor Lisa og søster Juno