Vedarbeid og besøk på hytta

Litt vedhjelp er bra å ha, men det kan bli litt mye tråkk mellom bena. Da er det godt å aktivisere de firbente.

Mens Hermes tok de største kvistene og fjernet de fra vegen  var Cæsar bærer av kannen med sagolje.

Fikk besøk av Anton og med våre to så gikk de under navnet "Stormtroppen". Etter mye lekeslossing fikk jeg endelig tatt noen bilder hvor de to yngste var i ro.

Småenglene..............

 
 

Moro med snø

Endelig ble det vinter i Trøndelag. Hermes hadde sitt første møte med ski. Siden de smaker som tre så var tuppen veldig god å spise på. Litt vanskelig nedover bakke, men han prøvde.

 
 
 
Han jumpet rundt som en kenguru og syntes at det var moro med snø.  Her er noen bilder av hans lek.
 
 

 
 
 
 

 

 

 

 
 
  
 

 

 
 
 
 
 
 
 
.

 
 en annen lek var plastkanne-leken. Den gled godt bortover snøen. Den var vanskelig å fange og gav Hermes full aktivitet i flere timer
 
 
 

 

 

 

 

 

 
 
 
Her er vårt drømmested. En fin plass for både to og firbente.
 
 
 
  

 
 

 

 

 

Endelig nysnø

Endelig kom det snø for å leke i.

Hermes og Cæsar koste seg både med hverandre og med snøen.


Det er moro å se at der hvor Cæsar går, følger Hermes etter.

Der Cæsar lukter, lukter også Hermes.

Cæsar har stor tålmodighet med Hermes.



Litjgu'n prøver seg på den eldste men han bare knurrer og dermed er valpen satt på plass,















eller han overser barnsligheten og går.
















Å fange snøballer er bare for den yngste.

 

 

 

 

han spretter og kaster seg etter snøen. Mange fotballkeepere har noe å lære der.

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

 

 

 

Ferdig med valpekurs

Siste kursdag med kursbevis og fellesbilde.

Et flott område som Selbu Trekk- og Brukshundklubb  benytter var arene for siste dagen. I et flott vårvær med bart og fint i skogen.

Her måtte vi gjemme oss og de stakkars hundene skulle finne mor eller far. Hermes greide det flott første gangen. andre gangen trodde han at jeg hadde gjemt meg på samme sted. Da ble han litt forvirret og løp til startstedet og begynte på nytt. Da fant han "gamla". Han trodde at jeg hadde rotet meg bort :)

Han er veldig flink til å følge meg og derfor var det ikke noe vanskelig å få han til å følge med på det som jeg gjorde.

 
 
Siste punkt var å finne en "skank" som ble slept ut. Her var det far som måtte trå til . Siden det er han som skal være fører på et ev. blodsporkurs.

Hermes stoppet opp eng gang og lurte litt på hva som skjedde men gikk inn på sporet etter skanken og fant den veldig lett.

Moro å se seks forskjellige hunder løser et problemer på like mange måter. Men det har mye å si hvilke signaler føreren sender ut.